Kommentarer til Cosmos - Episode 1

(fra Kap 5-7 i 'The Unofficial Guide to Cosmos' av J. W. Richards, C. Luskin m.fl.)

Innledning: De av oss som nå er litt oppe i årene husker vel noe fra den opprinnelige Cosmos serien med Carl Sagan. Noe av det som sitter best, er vel innledningsordene om at 'Universet er alt som finnes'. De har fått høre at det ikke er noen vitenskapelig slutning, at det heller er grunnet på filosofisk naturalisme, og har materialisme som konskevens. Neil deGrasse Tyson er en tidligere disippel av Carl Sagan, det kan være grunen til at de ikke har endret innledningen. Det også at underliggende filosofi synes å være den samme, noe som gir seg tydelige utslag videre i serien. I forhold til universet henviser vi til universet som designet, som kanskje kunne lede tenkende mennesker til at det finnes noe mer enn det vi ser..

Cosmos gjenoppliver den vitenskapelige martyrmyten om Giordano Bruno.
Mange seere ble forundret over at så mye tid ble brukt i episode 1 på Giordano Bruno, et italiensk dominikanermunk, født i 1548 som verken var scientist eller beæret med noen vitenskapelig oppdagelse. Hvorfor det? Er det fordi han er den eneste med noe som kan ligne en vitenskapelig konfrontasjon ble drept av inkvisisjonen i den perioden? Som et resultat har Bruno blitt en ledende figur etter at den mytologiske krigføring mellom vitenskap og kristendom ble funnet opp i det 19.århundre.

Bilde 1. G. Bruno

Men det er ett problem: Brunos henrettelse, tragisk som den var, har i realiteten ingenting med hans vitenskapelige synspunkter. Han ble dømt og brent som kjetter, ikke fordi han spekulerte omkring at jorda gikk omkring sola. Han ble dømt fordi han fornektet doktrinen om treenigheten, jomfrufødselen og katolikkenes transsubstansiasjonslære. Han hevdet at alle ville bli frelst og lærte at det fantes en uendelighet av parallelle univers i tillegg til vårt. Det siste har han fra den materialistiske filosofen Lucretius som levde i antikken (95-55 f.Kr). Det er litt underlig at en vitenskapelig dokumentarserie om universet kaster vekk verdifull tid i starten av serien på en lite kjent og uvitenskapelig Bruno, mens Kopernikus som var opphavet til det heliosentriske verdensbilde knapt blir nevnt.

Kan det skyldes at Cosmos ikke bare er vitenskaps-utdannelse, men heller en påkostet serie med agiterende propaganda for vitenskapelig materialisme. Kopernikus døde fredelig i sin seng omtrent samtidig med at hans bok med det heliosentriske verdensbilde (On the Revolution of the Heavenly Spheres) ble gitt ut. Og selv om hans mest berømte disippel, Galileo, ble sensurert og holdt i husarrest av pavestolen, så døde også han fredelig.

Bilde 2. N. Kopernikus

Så da faller det på Bruno, selv om det innrømmes ikke var en vitenskapsmann, og at hans mening om heliosentrisk verdensbilde var en lykkelig gjetning. Til tross for disse vage innrømmelsene, så vil knapt én seer blant tusen gå glipp av meningen: 'Kristendommen har vært en fiende av vitenskap, og dens håndlangere har forsøkt å drepe de første modige sjelene som framsto med vitenskapelige tanker. Det gjør ikke saken bedre at fakta omkring Bruno ikke akkurat er strengt hemmelige. Han omtales saklig i Wikipedia både norsk og engelsk. Det kan innebære at det materialistiske bias til forfattere, produsere og redaktører av Cosmos er så komplett at de ikke kunne bry seg med å sjekke om fakta kom i veien for god propaganda. Det gjør propagandaen mindre god, for dem som gidder å sjekke.

Reaksjoner på episode 1 av Cosmos -og spesifikt G. Bruno beretningen

Den gamle beretningen om krig mellom vitenskap og religion, og myten om at religion har hindret vitenskapelig fremskritt, ble det brukt mye tid på i episode 1. G. Bruno ble forfulgt av den katolske kirke for sin filosofi og tilbedelse av egyptiske guddommer. Kritikken mot episode 1 har i så måte blitt framført av flere kilder som befinner seg i 'hovedstrømmen'. TV-stasjonen Zap2it.com kritiserer Neil deGrasse Tyson for hans 'tvilsomme historie' om Bruno: Dessverre for Cosmos, var ikke Bruno særlig heroisk og han var ikke en vitenskapsmann i det hele tatt.. Selv Galileo kom bare i trøbbel da han publiserte bøker som direkte hånet kirkens vedheng til geosentrisk verdensbilde. Videre kommenterer stasjonen om det anti-religiøse budskapet i Cosmos: Det er et uutalt mål i Cosmos å favorisere vitenskap og vitenskapelig tenkemåte framfor overtro og dogmatikk. Men det gir ikke seier å rakke ned på religion framfor vitenskap, og å vise Bruno fly til himmels i en åpenbart korsfestet oppstilling, er nesten som å gi kirken 'fingeren'

Bilde 3. Neil deGrasse Tyson -fremmet materiaisme

Brunos kilder var ikke 'forbudte bøker' som Cosmos hevder, i følge H. Campbell, men fra den romerske filosofen Lucretius, som ble åpent lest i samtiden uten at folk ble pint for å lese den.' Han skriver at Cosmos sin behandling av Bruno var 'nedslående feilaktig' og 'smaker av en agenda'. Campbell konkluderer med at Bruno ikke ble forfulgt for sin vitenskap, men for å promotere kultisk-filosofiske oppfatninger: Han holdt seg til Kopernikus fordi han (Bruno) trodde på den egyptiske guden 'Thoth' og hermetismen, samt deres tro på at jorda beveger seg rundt sola.. Bruno ble først gjenopptatt som 'vitenskapsmann' og martyr for denne av anti-religiøse humanister i det 19-århundre.

Campbell konkluderer med at: 'på en måte lignet Bruno historien mer på et program med Richard Dawkins, enn med Carl Sagan. Det er for dumt, fordi Tyson ikke er splittende på det viset. Eller kanskje viser den nye Cosmos-serien at Tyson er slik når alt kommer til alt. Han er en ateist-aktivist, som er villig til å omskrive historien for å tilpasses hans materialistiske fortelling, og ønsker å bruke Cosmos som er verktøy for å promotere budskapet.'

Til og med innen NCSE (National Center for Science Education), er det kommet kritikk (Dr. Hess i hans blogg). Der hevdes at Cosmos bedriver 'betydelig sjusket formidling av vitenskapshistorie', og et merkelig anti-religiøst bias. Dr. Hess som selv er katolikk påpeker at det ikke var et entydig syn på verdensbildet i den tidlig moderne perioden. Det var både reaksjonære og progressive elementer, hvorav noen av Galileos sterkeste støttespillere var prester. Andre, særlig ateistisk motiverte darwinister, latterliggjør kritikken av Cosmos i denne henseende. De får ikke med at kritikere av Brunos rolle i Cosmos også er kritisk til den katolske kirke på den tiden. Men latterliggjøring av forfølgelse av vitenskapsfolk er ikke egnet til underholdning. Også i våre dager mister folk jobben, eller får innskrenket sine karrieremuligheter grunnet intoleranse mot vitenskapelige synspunkter, som f.eks. strir mot neo-darwinsk eovlusjonslære.

Bilde 4. Galieo Galilei

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund